Angst for voksenlivet del 2

Til sommeren er jeg ferdig utdannet førskolelærer. Mange der ute i den store verden har jo sine tanker om barnehagejobb og barnehageansatte. Jeg har selv hatt de samme tankene. "Det er jo bare barnepass", "man sitter jo bare på en benk og drikker kaffe". Haha, jeg har ei venninne som helt klart er av samme oppfatning, hun synes at det er mye viktigere at man ansetter en som er flink til å selge i en skobutikk enn å ansette en som er gla i barn og flink med barn i en barnehage. HALLO?? Man har ansvaret for en haug med liv. Man påvirker disse livene i sin kraft av tilstedeværelse. Mange der ute sitter med den oppfatningen om at "alle kan jo jobbe i barnehage". Da kan jeg fortelle at det er virkelig ikke ment for alle å jobbe i en barnehage.

Og det skal jeg si litt om nå...
Her om dagen kikket jeg litt på stillingsanonser i Oppegård, og jeg fant 10stk. Jeg kjente jeg blei litt gira, det så ut som på stillingsanonsen at her fantes det gode arbeidsforhold, åleit lønn, som man sikkert kan presse litt opp, bedriftshytte, etc. Men så begynte jeg å fylle ut søknadsskjema, og alt ble veldig virkelighetsnært... Jeg kom på at det er ca 12-19 barn jeg skal ha ansvaret for, det vil også si 24-38 foreldre du skal forholde deg til. Og det finnes mange ressurssterke foreldre der ute, som vet hva de vil ha, og ønsker og stille krav.

Kanskje opplever man at et barn kommer med bemerkelsesverdig mange blåmerker, og må ta den praten med foreldrene og barnevernet. Hva sier man da? Eller når et barn ikke utvikler seg som det skal. I tillegg til de 2-3 assistentene som du skal inspirere og motivere og lede. Assistentene kan være dobbelt så gamle som meg, og kanskje de til og med ikke liker meg, eller måten jeg leder på, ideene mine. De har helt sikkert jobbet i barnehage lenger enn meg.

Som ped leder må man også huske på å legge den dårlige dagen hjemme, og være på sitt beste. For man jobber med mennesker og har alltid mange rundt seg. Som ped leder skal man planlegge og gjennomføre pedagogiske opplegg, man skal holde foreldremøter, man skal holde avdelingsmøter og man skal ha foreldresamtaler og medarbeidersamtaler. Og man må kvalitetssikre alt arbeidet man gjør, man har aldri nok tid, og man burde være engasjert og ha mye energi. For ikke å glemme barnehageloven og rammeplanen som man skal følge.

Men jeg må jo innrømme at jeg gleder meg også, til å la barna medvirke i hvilke prosjekt som blir det neste, hvordan burde vi møblere inne på avdelingen, hva kan vi undre oss over under steinen ute i skogen? Kanskje vi kan ta med oss rompetroll inn i barnehagen og se hvordan de blir til frosker? Kanskje jobber vi ekstra lenge med et barn vi ser sliter litt i barnehagen og får oppleve en utrolig mestringsglede når dette barnet en dag blomstrer og spankulerer rundt som det aldri hadde gjort noe annet. Det er utrolig spennende, man kan lære så mye av barna, og et lite øyeblikk ser man verden med helt andre øyne...