Bildet mitt
Tønsberg, Vestfold
I denne bloggen kommer jeg til å skrive om alt fra dagligdagse ting jeg finner finurlige og rare, til politikk, trening og miljø. Du kommer nok til å finne et stor sprik mellom temaene, men det er det som interesserer og opptar meg, som vil oppta denne bloggen.

fredag 26. mars 2010

Happy easter!

Nå har det seg sånn at jeg sitter i leiligheten pakket og klar for å reise hjem på påskeferie. Oi oi oi, som jeg gleder meg til å se jentene igjen. Det blir rødvin og fjas. Jeg håper jo selvfølgelig på vårsol siden det blir bypåske. Og hadde store drømmer om den første utepilsen i Norge, men når jeg sjekket langtidsvarselet er det spådd regn og mørke skyer så langt øye kan se :( Det blir spennende å se hva denne påsken kan bringe med seg av hygge!

mandag 22. mars 2010

Converse i paradis...

Ahh...endelig (?) hjemme etter fire uker på reisefot. Egentlig er det ikke riktig å bruke endelig, for jeg kunne godt pakket kofferten og reist igjen med det samme. Når man har opplevd så mye fantastisk ute i verden kan det brått bli veldig kjedelig å være i Norge. Spesielt når man kommer hjem til vått, grått og ruskete vær. Hvor ble det av det krystallklare turkise vannet, den varme sola, sommerklærne, palmesuset? Bortevekk, desverre. I disse 4ukene har jeg i stor del vært plassert i Esteli i Nicaragua. Esteli er en fjellby, og er en av de fattigste byene i Nicaragua. Her har jeg hatt barnehagepraksis i en SOS-barnehage. Det har ikke bare vært idyll å være i Esteli, man opplever og ser mye trist og fælt. Men har også opplevd mye fint og mange imøtekommende barn og voksne. Har utviklet spansken noe, men det er fortsatt veldig på basis nivå. To av helgene dro vi ned til en by som heter Leon som ligger ved Stillehavskysten. Den første helga ble ganske turbulent da vi mottom tsunamivarsel lørdag morgen. Det satte sine spor, selv om vi var trygge. Mange tanker man tenker på kort tid da, og man får kjenne på kroppen hvor hjelpesløs man faktisk er når en naturkatastrofe kan skje. I Leon badet vi i bølger, solet oss, drakk god øl og deltok på et par bålfester på stranda. Siste helga fikk vi gleden av å oppleve Karibien på en øy som heter Corn Island, vi tok også båt ut til Lille Corn som var enda mer karibisk. Det er det ingen biler og enda mer vill natur. Det føltes ut som paradis. Og det ble brukt mye tid i en hengekøye med Jack Johnson på øra. Brunfargen ser desverre ut til å falne allerede, og det hjelper ikke stort å være tilbake i kalde Norge. Men det er jo godt også, blir en smule slitsomt å bo sammen med 13andre i et hus over lengre tid.

torsdag 18. februar 2010

Reisefeber Delux

Oi oi oi...nå er det ikke lenge før avreise, må opp kl halv fem i morgen tidlig for å komme meg avgårde til toget, med en trillekoffert, en veske, en stor bag og en sekk. Godt kjærsten er klar for å kjøre meg. Han får kanskje til og med sove i natt, noe jeg regner med å ikke få til. Noen som har noen tips til hvordan man skal takle reisefeber SI IFRA!!! Det er ikke langt unna jeg bare tar toget til Gardermoen og setter meg der og venter. Er jo så stressa for ikke å rekke toget, ikke ha med meg det jeg skal, besvime på perrongen så jeg ikke kommer meg på toget, at bilen ikke starter i morgen. HOOOOOOOLA! I går brukte jeg 800kr bare på apoteket. Eurax, ImodiumComp, Pinex, Solkrem 20 og solkrem 30, hårbørste (mista min gamle) og selvfølgelig Idoform. Har kjøpt ny tannkrem, shampoo og balsam, plaster, antibac, sminkefjerner... Har pakket ned omtrent alt av t-skjorter og singletter. Og kommer sikkert ikke til å bruke halvparten. 4 uker i Nicaragua here I come!!

tirsdag 9. februar 2010

La verden vente litt...

Jeg er en av de personene som aldri hører at mobilen ringer hvis jeg har på lyden når jeg går på senteret. Jeg har heller ikke på lyden når jeg sitter på tog eller buss, for da hører jeg på musikk. Jeg har ikke på lyden når jeg er på jobb, skolen, trening eller når jeg sover. Dette resulterer i at jeg aldri skrur på lyden. Og dette igjen resulterer i at jeg veldig ofte har ubesvarte anrop eller meldinger på mobilen når jeg først ser på den. Med det samme jeg ser dette føler jeg et behov for å svare, eller ringe opp igjen. Eller hvis noen ringer meg så tar jeg den med det samme, selv om jeg egentlig er opptatt. Men saken er den at jeg får så dårlig samvittighet hvis jeg ikke svarer.

Det samme gjelder mail, facebook og blogg. Inn og sjekke rett som det er. Jeg er så "heldig" at jeg til og med har tre mailer. Og ofte, dvs nesten hver dag, er det det første jeg gjør når jeg står opp, eller kommer hjem fra skolen, jobben eller trening. Samma om jeg er stuuuuup sulten, sliten og trøtt som en dupp, eller svetten renner av meg. ALT MÅ SVARES NÅ!!

Men det må ikke det vettu...verden kan vente litt. Det ønsker jeg å bli flinkere på. Jeg ønsker å ha mobil og internettfrie helger. Jeg ønsker at folk skal skjønne at jeg går ikke med mobilen på meg til alle døgnets tider, så det kan hende jeg ikke svarer, og det kan hende jeg ikke ringer opp igjen også. For som regel, hvis det er noe viktig så sender gjerne de som prøvde å ringe deg en melding om hva det gjaldt eller legger igjen en beskjed på svarern.

Så dagens tips til meg selv og de som trenger det er: Trekk pusten dypt, langt ned i magen, pust ut igjen, og la verden vente litt...