Bildet mitt
Tønsberg, Vestfold
I denne bloggen kommer jeg til å skrive om alt fra dagligdagse ting jeg finner finurlige og rare, til politikk, trening og miljø. Du kommer nok til å finne et stor sprik mellom temaene, men det er det som interesserer og opptar meg, som vil oppta denne bloggen.

torsdag 18. februar 2010

Reisefeber Delux

Oi oi oi...nå er det ikke lenge før avreise, må opp kl halv fem i morgen tidlig for å komme meg avgårde til toget, med en trillekoffert, en veske, en stor bag og en sekk. Godt kjærsten er klar for å kjøre meg. Han får kanskje til og med sove i natt, noe jeg regner med å ikke få til. Noen som har noen tips til hvordan man skal takle reisefeber SI IFRA!!! Det er ikke langt unna jeg bare tar toget til Gardermoen og setter meg der og venter. Er jo så stressa for ikke å rekke toget, ikke ha med meg det jeg skal, besvime på perrongen så jeg ikke kommer meg på toget, at bilen ikke starter i morgen. HOOOOOOOLA! I går brukte jeg 800kr bare på apoteket. Eurax, ImodiumComp, Pinex, Solkrem 20 og solkrem 30, hårbørste (mista min gamle) og selvfølgelig Idoform. Har kjøpt ny tannkrem, shampoo og balsam, plaster, antibac, sminkefjerner... Har pakket ned omtrent alt av t-skjorter og singletter. Og kommer sikkert ikke til å bruke halvparten. 4 uker i Nicaragua here I come!!

tirsdag 9. februar 2010

La verden vente litt...

Jeg er en av de personene som aldri hører at mobilen ringer hvis jeg har på lyden når jeg går på senteret. Jeg har heller ikke på lyden når jeg sitter på tog eller buss, for da hører jeg på musikk. Jeg har ikke på lyden når jeg er på jobb, skolen, trening eller når jeg sover. Dette resulterer i at jeg aldri skrur på lyden. Og dette igjen resulterer i at jeg veldig ofte har ubesvarte anrop eller meldinger på mobilen når jeg først ser på den. Med det samme jeg ser dette føler jeg et behov for å svare, eller ringe opp igjen. Eller hvis noen ringer meg så tar jeg den med det samme, selv om jeg egentlig er opptatt. Men saken er den at jeg får så dårlig samvittighet hvis jeg ikke svarer.

Det samme gjelder mail, facebook og blogg. Inn og sjekke rett som det er. Jeg er så "heldig" at jeg til og med har tre mailer. Og ofte, dvs nesten hver dag, er det det første jeg gjør når jeg står opp, eller kommer hjem fra skolen, jobben eller trening. Samma om jeg er stuuuuup sulten, sliten og trøtt som en dupp, eller svetten renner av meg. ALT MÅ SVARES NÅ!!

Men det må ikke det vettu...verden kan vente litt. Det ønsker jeg å bli flinkere på. Jeg ønsker å ha mobil og internettfrie helger. Jeg ønsker at folk skal skjønne at jeg går ikke med mobilen på meg til alle døgnets tider, så det kan hende jeg ikke svarer, og det kan hende jeg ikke ringer opp igjen også. For som regel, hvis det er noe viktig så sender gjerne de som prøvde å ringe deg en melding om hva det gjaldt eller legger igjen en beskjed på svarern.

Så dagens tips til meg selv og de som trenger det er: Trekk pusten dypt, langt ned i magen, pust ut igjen, og la verden vente litt...

søndag 7. februar 2010

tirsdag 2. februar 2010

Den nye trioen...

I går var det en helt vanlig dag på jobben, ingen kunder, og hjernen higet etter oksygen. Jeg var dypt nedi min store sterke svarte kaffe i det et lite kamerateam med Morten Ramm og Else Kåss Furuset på slep kom inn i butikken. Jeg kjente bismaken av kaffen i munnen, mens jeg prøvde å stupe oppi koppen for å gjemme meg. Det værste jeg vet er nemlig å måtte forholde meg til mennesker som er så ofte på tv at de vet at du vet hvem de er. Planen min om å stupe oppi koppen fungerte heller dårlig...
Jeg ble beldt med på å ta del i en liten filmsnutt de skulle lage i forbindelse med Farmand Awards (prisutdeling på senteret jeg jobber). Jeg i rollen som fortvilet kunde skulle gå bort til Morten Ramm og spørre han om veien ut. Og Morten Ramm skulle svare;" Jo! Det skal jeg vise deg! Den raskeste veien ut er..." Så gir han meg en jakke med en alarm på og dytter meg ut av butikken, slik at alarmen piper, jeg står fortumlet og forvirret igjen og ser spørrende på Morten mens jeg brått blir bært bort av to securitas vakter. Så skulle Else Kåss Furuset vise hvordan man skal behandle kunden på den riktige måten. Jeg går bort å stiller det samme spørsmålet, og hun svarer; "Jo! Det er ned to rulletrapper, så til venstre og ut døra". Og jeg tusler fornøyd ut av senteret.
Det mest bittre er at jeg ikke skal på denne prisutdelingen så jeg får ikke sett klippet av meg selv i den altforstore jakken til Else Kåss Furuset og mitt elendige supernervøse skuespillertalent.
Men regner med at de vil danne en ny trio med meg etter å ha opplevd mitt ekstremt avslappende forhold til kjente tv-fjes. Haha