I går var det en helt vanlig dag på jobben, ingen kunder, og hjernen higet etter oksygen. Jeg var dypt nedi min store sterke svarte kaffe i det et lite kamerateam med Morten Ramm og Else Kåss Furuset på slep kom inn i butikken. Jeg kjente bismaken av kaffen i munnen, mens jeg prøvde å stupe oppi koppen for å gjemme meg. Det værste jeg vet er nemlig å måtte forholde meg til mennesker som er så ofte på tv at de vet at du vet hvem de er. Planen min om å stupe oppi koppen fungerte heller dårlig...Jeg ble beldt med på å ta del i en liten filmsnutt de skulle lage i forbindelse med Farmand Awards (prisutdeling på senteret jeg jobber). Jeg i rollen som fortvilet kunde skulle gå bort til Morten Ramm og spørre han om veien ut. Og Morten Ramm skulle svare;" Jo! Det skal jeg vise deg! Den raskeste veien ut er..." Så gir han meg en jakke med en alarm på og dytter meg ut av butikken, slik at alarmen piper, jeg står fortumlet og forvirret igjen og ser spørrende på Morten mens jeg brått blir bært bort av to securitas vakter. Så skulle Else Kåss Furuset vise hvordan man skal behandle kunden på den riktige måten. Jeg går bort å stiller det samme spørsmålet, og hun svarer; "Jo! Det er ned to rulletrapper, så til venstre og ut døra". Og jeg tusler fornøyd ut av senteret.
Det mest bittre er at jeg ikke skal på denne prisutdelingen så jeg får ikke sett klippet av meg selv i den altforstore jakken til Else Kåss Furuset og mitt elendige supernervøse skuespillertalent.
Men regner med at de vil danne en ny trio med meg etter å ha opplevd mitt ekstremt avslappende forhold til kjente tv-fjes. Haha
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar