I dag har jeg følt på at eksamens nervene begynner å vokse og kose seg i magen min. Jeg koser meg ikke så mye med dette. Dagen har i størst mulig grad gått med på å lese og pugge eksamens stoff. Muntlig eksamen er noe jeg aldri kommer til å venne meg til. Det er og blir den ekleste mest skumle eksamensformen jeg vet om. Man kommer inn, hilser pent på lærer og sensor, begynner å snakke med skjelven stemme, blir tørrere og tørrere i kjeften. Til slutt har man sagt det man kom for å si, også kommer spørsmålene. Det er værst. Man vet jo aldri hva de lurer frem av spørsmål. Og når spørsmålet kommer tenker jeg for meg selv; "Kast ut årene!!! ROOOO! Ro som du aldri før har rodd!!" Og skuffelsen lyser opp i ansiktene dems mens jeg ror ut av horisonten... Line var her i går, og tradisjon tro kom hun med sin hjemmelagde jule-gelé. Det er tredje året på rad at vi får nyte godt av disse deilige fuktige gelé klumpene dekket med sukker. Nam nam.