Plutselig ingenting

Jeg har kun vært hjemme på ferie i to dager, og endel av den tiden har gått med på å sitte å være rastløs og ha følelsen av at jeg burde gjøre noe. Det er vel sånt som skjer etter et halvt år med skoleoppgave, skoleoppgave og atter skoleoppgave, jobb, jobb, jobb. Det har knapt vært rom for dager hvor du står opp og tar dagen som den kommer, men nå har jeg det. Nå er det flere av de dagene, på rad og rekke. Det resulterer i rastløshet, litt dårlig samvittighet og prøver å søke etter evnen til å omstille meg, foreløpig uten særlig hell. Mamma sa: Jammen du har jo pc'n din. Saken er den at jeg er egentlig skikkelig dårlig på å bruke pc'n til noe spennende, det er spessielt tre sider som går igjen; Dagbladet, Facebook, Blogspot. Så når jeg er ferdig med den runden så tar jeg den engang til, og enda engang, og enda engang...



Jeg liker A-magasinet til Aftenposten. Det vet mamma. Så hun hadde spart opp en hel haug til meg under stuebordet. Jeg har lest om alle som missliker at Obama fikk fredsprisen, dette gikk jeg litt lei av for det var mye negativt så jeg leste videre om hva klimaendringene gjør for mennesker i forskjellige deler av verden. Dette var heller ikke spesielt positivt, men nødvendig for min egen forståelse av hva klimaendringene forårsaker. Jeg har lest en artikkel om lederen for Natur og Ungdom. Jeg har lest at gutter på 18 år med god kondisjon får bedre resultater på skolen. Jeg har lest om en familie i Sverige som ble terrorisert av en gjeng tenåringer, det endte med at faren i familien som ble terrorisert gikk ut og skøyt to av guttene. Jeg har lest om NOKAS ranet. Til slutt begynte jeg å lese den nyeste boka til Jo Nesbø. Jeg klager ikke over at jeg har lest mye. For jeg liker å ha tid til å kunne lese akkurat hva jeg ønsker og vil. Det var egentlig bare deilig å ha tid til det, under pleddet i god stolen med fyr i peisen.



I morgen er det mye koselig på planen; skøyter på spikersuppa og middag med alle jentene.