Bildet mitt
Tønsberg, Vestfold
I denne bloggen kommer jeg til å skrive om alt fra dagligdagse ting jeg finner finurlige og rare, til politikk, trening og miljø. Du kommer nok til å finne et stor sprik mellom temaene, men det er det som interesserer og opptar meg, som vil oppta denne bloggen.

fredag 8. januar 2010

Taxi


Taxi er katten vår. Jeg har ikke skrevet så mye om han før fordi jeg vil ikke bli stemplet som den gale katte-damen, men nå fant jeg en anledning til å skrive om han. For i denne uken har jeg vært den gale katte-damen. Taxi er en kastrert gutt, altså enten homo eller intetkjønn, ballene hans er iallefall ikke tilstede lenger. Men det er tydeligvis testosteronet. For natt til søndag var Taxi i slosskamp. Hvem som bydde opp til dans aner jeg virkelig ikke, men det ser ut som vi har flodd et dyr utenfor i innkjørselen vår.


Min samboer tok med seg Taxi til dyrlegen på mandag. Han hadde nemlig en avrevet klo og et stort sår på innsiden av det ene beinet ca 1x2cm. Etter ti min hadde dyrlegen sjekket begge potene, renset der Taxi hadde mistet en klo, sett på såret, gitt han smertestellende og antibiotika tatt 1500kr fra min samboer og sagt "hade!".


Onsdag koser jeg med Taxi, han ruller seg rundt på ryggen, og jeg kan se rett inn i såret han har på bakbeinet. Eller rettere sagt, jeg ser rett inn i muskel og sener. Jeg får blodsmak i munnen, og blir kjempe sint. Hva er det den dyrlegen tenkte på, skal en katt gå rundt med et så åpent sår uten at det blir gjort noe mer med det?!. Katten slikker jo såret sitt i tide og utide. Det er ekkelt, det er stygt, og det må jo gjøre vondt.


Jeg ringer til dyrlegen, og må snakke med en assistent, som jeg virkelig ikke aner om kan mye om dyr og sår. Hun synes iallefall at jeg burde komme tilbake. Jeg sier at jeg nekter å betale for dyrlegens feil, og hun er enig. Onsdag kveld tenker jeg meg om, tenk hvis det er meningen, man byrde vel stole på en som er dyrlege. Tenk hvis det er sånn man reparerer sår på dyr. Jeg aner jo virkelig ingenting, for jeg er ingen dyrlege.


Jeg bestemmer meg for å ringe igjen dagen etter, altså torsdag. Første gang får jeg snakke med en trøtt dyrlege, han forteller at det er normalt at katter går med sånne sår til de gror, men at jeg burde snakke med dyrlegen som behandlet han, og ringe tilbake etter ni. Jeg ringer fem over ni, "dyrlegen har ikke kommet, ring tilbake om ti minutter". Jeg ringer etter ti minutter, "Nå står han i en annen telefon, kan du ringe etter nye ti minutter?!". Jeg legger igjen nr mitt og ber hun be han ringe meg så fort han er ferdig. Det går halvannen time, han ringer ikke. Jeg ringer opp igjen. "Han er desverre opptatt, men jeg kan videreformidle spørsmålet...!?" Og det gjør hun. Vi skal tilbake til dyrlegen i dag om en halvtime. Jeg skal kvinne meg opp. For dette synes jeg er dårlig gjort, og jeg vil ikke betale for hans feil. Veldig spent på hvordan dette går.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar